Videospill tar stadig opp større plass i barn og unges liv. Ifølge Horizon-rapporten som ble publisert i 2017, vil spill og spillbasert læring prege elevers skolehverdag i stor grad de kommende årene. For enkelte er dette langt ifra ny informasjon, og de har allerede tatt saken i egne hender. Rektoren ved en ungdomsskole i Stavanger er en av dem.
Eirik Jåtten er rektor ved Revheim ungdomsskole. I mer enn 10 år har han jobbet for å innføre videospill i en ellers tradisjonell skolehverdag. Allerede i 2008, da Jåtten jobbet på barneskole, forsøkte han seg frem ved å presentere spill for elevene sine. Resultatene var gode.
– Spilling setter læringen inn i en kontekst som gjør det mer meningsfylt. Vi så at elevene selv valgte å spille, fordi de følte at det ga dem noe, fortsetter han.
Forlot barneskolen
Omsider forlot Jåtten barneskolen, og ble rektor på Revheim ungdomsskole. Etter å ha slått seg til ro i den nye rollen som rektor, fant han plass til å tenke pedagogisk igjen. Tankene falt tilbake på de digitale spillene.
– Jeg har vokst opp med spill, og vet jo selv hva jeg har lært både når det gjelder historie, samarbeid og kommunikasjon
Et av elementene som Jåtten raskt skjønte at kunne bli en utfordring, var skolens utstyr. Ungdomsskoleelevene trengte maskiner som var egnet til gaming for å få fremgang i rektorens idéer, og til dette måtte man ha midler.
Les også: John-Arne ble spillpedagog: – Jeg kunne ikke ha tenkt meg å jobbe som bare lærer etter dette
Støtte fra flere hold
Ved en tilfeldighet kom Jåtten i kontakt med Universitetet i Aalborg, som på den tiden jobbet med et gamingprosjekt. Jåtten sendte en mail til det danske universitetet, og plutselig var Revheim ungdomsskole en av skolene som ble tatt opp som partner i prosjektet. Dette utløste midler som gjorde at skolen kunne utlyse en stilling som 50 % spillpedagog og 50 % lærer.
– Tilfeldig men parallelt med dette ble jeg kontaktet av et idrettslag i området som jobbet med å beholde gutter i idrettslaget. Vi diskuterte, og de hadde tatt en del undersøkelser. Der kom det frem at gaming og e-sport er noe som trekker, så da lagde vi et samarbeidsprosjekt som vi kalte «på lag med generasjon G», og søkte midler fra Gjensidige-stiftelser, sier Jåtten.
Etter nøye planlegging, støtte fra både kommunen og Gjensidige-stiftelsen, og ikke minst dugnadsånd, stod gamingrommet klart i mai 2019. I ettertid har 12 andre skoler i nærområdet fulgt etter og gjort det samme.
Pedagogisk innhold
I dag brukes gamingrommet aktivt både på dag- og kveldstid. Tiltaket rekrutterer bredt, og bare på halvannet år har idrettslaget trukket flere hundre nye medlemmer fra flere forskjellige skoler. Gamingrommet har et bredt utvalg av spill, men sørger for at det hele er satt inn i en pedagogisk sammenheng. Spillingen skal tross alt gi noe i forhold til læringsutbytte.
– Skolens spillpedagog lager opplegg i stort sett alle fag, men jeg har krevd at alle språkfag og samfunnsfag skal gjennomføre et spillbasert opplegg hvert år, sier rektoren.
Jåtten opplyser om at spillpedagogen har vært en nødvendig ressurs i utviklingen. Det har også blitt avsatt tid til kompetanseheving blant de andre lærerne ved skolen. Ifølge rektoren har han aldri opplevd at et prosjekt har blitt tatt bedre imot av lærere!
– Lærere ønsker tiltak som engasjerer elevene, og det gjør dette absolutt!
Les også: Fordeler ved å bruke Numetry i klasserommet
Stort engasjement
Rektor Jåtten har mottatt gode tilbakemeldinger på tiltaket, både fra elever, lærere og foreldre. Han vil råde andre skoler til å orientere seg når det gjelder mulighetene til å søke om midler for å få til noe tilsvarende. Han understreker at det er mye som tyder på at de er på riktig spor.
– Det er en fagfornyelse på gang. I fremtiden håper jeg at skolen anvender teknologien på en bedre måte, slik at den kan fungere til noe mer enn bare en skrivemaskin eller et oppslagsverk, avslutter Jåtten.
Se også: Dette ønsker Håvard Tjora å oppnå med mattespillet Numetry
Vi er sikre på at også ditt barn kommer til å elske matematikkspillet Numetry!